Du’Razelle, et glimt igjennom 8 måneder.

Razelle nyfødt, 500 gram

I dag er det hele 8 måneder siden vårt lille nye tilskudd i familien så dagens lys. Den 6.april i 2011 ble 3 tisper og 2 hanner født på kennel Cubilon i Trøndelag. Vi hadde hatt valpesyke lenge, så når Hilde Aune ringte å sa at det var fødsel på gang, sto spenningen i taket. Kom det en flott tispe i dette kullet? Ville vi finne vårt nye fremtidige familiemedlem i denne nye flokken??

Vår lille venn utmerket seg svært tidlig. Hver gang vi var der, kom valp nr 2, -«Er det her ting skjer», liksom. Slik var hun alltid! Hver eneste gang når vi var på besøk, fant denne lille rakkeren på noenting for å fremkalle vår oppmerksomhet. Om ikke annet så var hun bare skjønn at vi bare MÅTTE løfte, kose, klemme og susse litt.  Hun var en slik man bare måtte borti. Både med en gang vi kom, og like før vi dro. Hun fungerte som en slik magnetsak, vi bare MÅTTE, alle sammen.

Familien hadde ikke bestemt seg helt. Skulle vi ha en av de eller skulle vi ikke? Jeg trenger vel ikke å svare på HVA valget ble?? ;O))

Denne lille vennen, som veide det samme som en pakke smør da hun ble født, flyttet hjem til oss den 8.juni. Familien ble komplett, og vi fikk plutselig aldri et kjedelig øyeblikk i huset lengre..

Navnet passer perfekt til henne. Navnet ble gitt henne mens vi ventet på at hun skulle flytte hjem til oss. Hun var som en durazelle kanin. Det var ikke noe tvil. Når det først VAR et R-kull, måtte det bli Razelle, med et du’ foran 😆 Det gikk på høygir, hele tiden. HELE TIDEN!! Om hun trengte en oppladning, var det kjapt gjort. En kort «powernap» var alt som skulle til, og så var det klart for full fart igjen.

Razelle poserer

Hun er en utrolig herlig og kul hund, full av fart og liv, hele tiden. «Halloooo, se på meg»…. Hun er som en skuespiller, og hun spiller utrolig bra! Det var riktig hund som kom til oss. Hun gjør oss utrolig glade, og hun fremkaller smilet på en herlig måte, til oss alle. Hun er en stor gledesspreder, som VET når vi er i dårlig humør. Hun vet akkurat hvilken knapp hun skal trykke på, for å få oss til å smile. Det er nok å SE på henne… da er det allerede gjort.

Hun har gitt oss mang en latter… Som da hun, rett foran nesen min da jeg satt i stolen med pc’n på fanget, gikk opp i sofaen for å legge seg…(hun får ikke ligge i sofaen, ikke når vi er der iallefall..). Jeg sa et klart og tydelig NEI, ikke bare en gang, men flere.. hun bare kikker tankeløst på meg og sier «HVA, får ikke JEG ligge i sofaen, se hvor jeg bryr meg»? Jeg reiser meg brått opp, og durazellen svarer med å hoppe ned fra sofaen i en farlig til fart og løper rett i veggen. Kan man gjøre annet enn å le?? Der og da var det umulig. En liten bit pyreneer kom frem.. En slik «jeg bestemmer selv-bit». Hun har løpt inn i stoler,dører, bord, trær…….Ja, det aller meste som «står i veien».

Razelle har jobbet

Hun har lært av mammaen sin at hun må grave litt, og det gjør hun.. Hver dag om vi ikke stopper henne. Foreløbig har hun sørget for å skifte jord på flere stueplanter, og sørget for at mange blomsterløker i blomsterbedet ute, har fått luftet seg litt! Dessuten er jo jord SÅ godt! Hun har vist seg å være den perfekte jeger, spiser både lemmen og fugler om hun får anledning, og for ikke å glemme veps, fluer og humler. DE var bra kule de!

Maten sin sparer hun. Hun har funnet ut at Junitas mat, er SÅ mye bedre. Derfor benytter hun seg av hamstermetoden. Hun fyller kinnene med Junitas mat, finner seg en lur plass å lagre det på, spytter ut, og gjør det samme i flere omganger, så kan hun tusle rolig bort til gjemmestedet sitt, og spise, rolig og forsiktig, slik at ingen skal se noe… Slik kan man overleve når man selv har spist opp maten sin. Det samme gjorde hun under halloween her i huset. Hamstret masse godteri fra en bolle vi hadde stående litt høyt oppe, for å gi til barna som ringte på. Vi skjønte jo ikke hvorfor den minket så raskt. Selvfølgelig burde vi skjønt det. Men hvem tenkte vel på at hunden skulle spise slikt? Vi er iallefall ikke vant til det! Vel, hun berget heldigvis for sjokoladeegg, sølvpapir, karameller og lakris denne kvelden også. Mon tro om det kanskje kan bli nødvendig med noen veterinærbesøk for å ta ut noe spennende etterhvert?? Krysser fingrene for at vi slipper det! 

Hun har lært hvordan hun åpner dører! Det gikk fort. Hun kan til og med å åpne døren til søppelskapet. JIPPI…… Eller??? Her en dag fant vi avocadoskall og rester av avocado på stuegolvet Ikke akkurat DER VI hadde spist kan man si. Og det som er så giftig for hundene. Vel, det gikk bra, denne gangen også. Heldigvis.

Ellers så er hun hele tiden på klesjakt. Hun er en skikkelig motebevisst liten venn. Sokker, truser og håndklær er et «må ha» tilfelle. Hun legger alt i en haug. Bygger en liten seng. Denne frøkenen kan jo selvfølgelig bare ha det beste..

Nybadet. Junita lurer på om vi fortsatt "skal ha det der"??

Hun er en drøm å ha sammen med andre hunder.. Eller ikke! Hun elsker alt og alle. Om noen blir litt for høylydt, eller visertegn til å hisse seg opp, går hun imellom, med den største selvfølgelighet. Hallo du, må da gå an å roe seg litt»…Typisk py, en skikkelig konfliktløser, uten den minste tegn til å være redd for noe som helst….. Jo forresten, gardinene som hang på gelendret nedi trappa, DE var FARLIGE de. Aldri sett henne så skremt noengang, hverken før eller siden. Men altså, hvor normalt er det egentlig å ha gardiner på gelenderet i trappa liksom.. Hallo!! Om sant skal sies, så fikk de henge et par ukers tid!

Razellen har alltid elsket vann. Nok en gang fikk jeg en vannpy i hus. Herregud så mye vann vi har tørket. Hun badet og badet i alt hun fikk sjansen til. Hun prøvde å gå opp i do også, men der ble hun stoppet litt farlig fort. Og så vidt vi vet, har hun ikke gjort det siden. Når hun fikk anledning i sommer, fikk hun badet i vann og sjø. Hun klikker totalt! KLIKKER! Med store bokstaver. Hun blir ekstremt gal! Er man litt redd hund, bør man ikke tilnærme seg henne i dette øyeblikket. Rett og slett. Hun dukker og legger seg rett ned. Begraver hodet under vann og sand, og løper frem og tilbake i vannet, så vanspruten står metervis opp i lufta. Bruker all sin kraft, og drar gjerne med den i enden av båndet om hun ikke er løs. Tryggeste avstand er minst 10 meter! Samme retningslinjer gjelder for søledammer ;O)) hihi…. Gale,gale hunden! Bare for å legge til en ting, hun koser seg i hundebadekaret sitt, og der har hun SOVNET også!! Under shamponering!! Det var en sånn der powernap det også!!

 

Hun tror hun eier verden, og tar det som en selvfølgelighet at alle er like glade i henne som vi er. HUN er iallefall like glade i dem alle sammen, enten de er store, små, sykler, løper, sover, leker, kommer ridende på hest, eller spesielt kjører akebrett. Dette er nemlig noe hun nettopp har oppdaget. Barn på ski og på akebrett.. DET er gøy det!

I snøen for aller første gang

Og det passer perfekt til hennes tempo :O)) Snøen er til for å fanges, og du verden hvor opptatt hun blir når det snør for tiden. For ikke å snakke om hvor gøy det er å begrave seg selv under alt det kalde. Det aller verste, er å stå med alle fire labbene på den kalde bakken samtidig. Det er ikke så godt nei…

Du’Razellen er alltid på plass der ting skjer. Ligger ikke alene så lenge om noen ikke er i nærheten. Er vi på kjøkkenet å lager mat, ligger hun slik at vi snubler i henne, om noen er i dusjen, kommer hun etter og vil helst være med. Når vi henger opp klær, skal hun helst ligge under stativet, tar vi en hvil på sofaen, ligger hun og Junita rett nedenfor. Puh.. Dette kan være verre enn en toåring som henger i bukseleggen.  Enda bra hun ikke er noen Chihuahua, da hadde hun mest sannsynlig brekt noen bein eller to, og jeg hadde blitt anmeldt for vanskjøttelse. Det er nemlig ikke så enkelt å holde seg på beina når nesten 40 kg valp plutselig reiser seg der du står eller går..

 

Der det skjer, når det skjer...

Dessuten synes hun at tiden som vi nå er inne i, er meget spennende.. Tenk når 48 kalenderpakker skulle pakkes inn. Hvor lå Razellen hen da? Joda, på golvet rett ved. Det samme når alle julegavene ble pakket inn. Hun skal helst ligge oppå alt av papir, tape, gaver… Sånoen får med litt ekstra hundehår i gaven sin, garantert!

 

 

 

 

 

I sitt korte hundeliv har hun smakt på SÅ MYE rart…. Men hun har aldri ødelagt noe, bare smakt litt med tunga og tennene. Viktig å bruke alle sansene sine vet du…. ;O) Noe av det hun har eliminert bort fra «Dette smaker godt-listen», telefon, veggen, dører, kanter påmøbler, kammer, børster, sko, votter, talglys, telys, bøtter, diverse kjøkkenutstyr, ved, tannkrem…(var æsj asså), tannbørster er skikkelig kult, kopper, flasker, ryggsekker, tape, saks, tepper, dyner……..jeg kunne ha fortsatt i en evighet, listen er uendelig! Men som sagt, hun bare «smaker».. hihi.. Hun er lynkjapp og meget uskyldig når hun finner ut at noe skal prøves. Ofte har ikke vi rukket å se at hun har tatt noe, før hun er godt igang med tygginga..Tror hun må ha en tunge på et par meter eller noe slikt..

 

Så her i huset finnes det ikke kjedelige dager. Rett og slett ikke! Hun er en skikkelig gledesspreder, eller et lite mareritt. Hun trenger å få bruke hodet sitt. Trenger å få engasjert seg. Hun er full av ideer, og man kan virkelig SE når hun pønsker på noe. Hun avslører seg med sitt gledelige vesen.

Hun har vært med på det meste, med den aller største selvfølgelighet. Har aldri vist redsel for noenting, bare vært nyskjerrig og utforskende. Til tider LITT FOR nyskjerrig. Det har ført til eksosrørmerke rundt snuta, syltetøy på hodet, sprittusjmerker i hele ansiktet, sjokade på labbene, smør i bartene, katteskit på snuta, dusjsåpe i munnen………og her kan jeg også fortsette i det uendelige…. Hun var ikke gamle skrotten når hun var med på bytur for første gang, og vi dro på biltur og ferie ganske tidlig etter at vi hentet henne. Hun er en utrolig herlig å stødig hund, et fantastisk vesen. Hun har bare godt av å bli med overalt, slik at hun kan få brukt alle sansene sine.

Når vi anskaffet pyreneerhund, skulle jeg definitivt IKKE på hundeutstilling.

En lei Razelle, BIR, og BIG2 på Orkanger

Jeg hatet disse greiene, og hadde ikke noen planer om å stille hund for noen dommer. Jeg visste jo at jeg hadde verdens herligste uansett. NÅ derimot, nå kunne jeg ikke finne nok av hundeutstillinger å bli med på. Så merkelig man blir…. endre mening sånn da?? Hmmmm… Det har jo selvfølgelig ført til at du’Razellen har blitt med litt rundt omkring. Vi dro til og med til Mosjøen for å stille henne ut på valpeshow.. (-litt til mitt eget forsvar- vi skulle likevel på en liten miniferie til Mosjøen). Jenta har vært på 7 valpeshow på sine 8 måneders lange liv, av disse har hun blitt BIR fem ganger, BIM to ganger, BIG3 en gang og BIG2 en gang! Gjett om vi er stolte. Selv om disse plasseringene ikke betyr noe i det lange løp, betyr det likevel mye for oss at hun i det hele tatt var der, gjennomførte så bra som hun gjorde, og fikk så flotte kritikker. Det blir spennende å se fortsettelsen hennes, og jeg må vel innrømme at jeg allerede gleder meg til utstillingssesongen for oss Trøndere som starter i april på Sunndalsøra. :O)

Jaja, som sagt, aldri et kjedelig øyeblikk med dette lykketrollet i hus!

Lucky og Morris har skapt noen flotte, perfekte avkom, og den glade og lykkelige hunden, er nok en lett blanding av disse to! Herlig!! Takk Hilde og Hilde, for en fantastisk hund! Takk til Morris og Lucky som var så flinke å produserte dem.

 

Jeg er skikkelig stolt over å ha en slik herlig hund i hus, hun var det perfekte valget for oss, og det kjennes så riktig! Det har det gjort fra aller første stund. Vi var aldri i tvil. Du’Razelle var det absolutte perfekte valget.

 

Av en eller annen årsak, antar jeg at juletreet vårt ikke får stå i fred så særlig lenge i år.. Noen som tørr å vedde imot?

Uskyldige du'Razellen har "plukket" blomster

 

GRATULERER MED DE FØRSTE 8.MÅNEDER SNUPPA VÅR.. Det skal bli en fornøyelse i alle de kommende :O)) Noenting sier meg at vi aldri kommer til å kjede oss igjen, og at vi alltid vil ha noe å gjøre.

 

Herlig!

 

 

 

 

Skrevet av Anne-Liss,

*6.desember 2010*

 

 

 

 

 

 

4 thoughts on “Du’Razelle, et glimt igjennom 8 måneder.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vårt liv med hund og foto.