Til info:
Denne siden, inkludert alle bildene, er i sin helhet sammenfattet, lånt og brukt etter tillatelse fra eieren Hilde Stenstad. Siden finnes også på hennes egen hjemmeside, som du finner link til nederst her, og på våre linksider.
Tusen takk for lånet Hilde, for en fantastisk flott og svært beskrivende side og forklarende bilder om pyreneerhunden.
PYRENEERHUNDENS HISTORIE
OPPRINNELSE:
Pyreneerhunden stammer fra fjellkjeden Pyreneene, som ligger mellom Frankrike og Spania. Hundene utviklet seg forskjellig på hver sin side av fjellkjeden; Pyreneerhunden på den franske siden og den Pyreneiske Mastiffen på den spanske siden.
Malerier viser at hundene gjennom alle disse årene har beholdt sitt særpreg. Den første skriftlige historien stammer fra 1407. Her fortelles det at den ble brukt som vokterhund ved slottet i Lourdes.
M. Dretzen og Ch. Porthos, som ble kåret til «Frankrikes vakreste hund» i 1911 av Frankrikes president.
RASENS SÆRPREG, BRUKSMESSIG OG EKSTERIØRT
Fjellhund
Pyreneerhunden er en lupo-molossoid hund («lupo» betyr ulv). Det er en hund med god beinlengde og som gir inntrykk av å ha en betydelig avstand mellom bryst og bakke. På tross av sin størrelse, skal pyreneerhunden aldri gi inntrykk av å være tung og klumpete. Den skal tvert imot gi et elegant helhetsinntrykk gjennom forholdet mellom størrelse og bygning – og ikke minst gjennom sin verdige holdning og sine smidige bevegelser.
Hodet følger også det lupo-molossoide mønster. Dette innebærer et smalere snuteparti enn de fleste molossoidene (mastiff-typene) har og en anelse lengre snute med strammere lepper.
UTBREDELSE
Pyreneerhunden er idag utbredt over store deler av verden, selv om den ikke kan sies å være noen «ti-på-topp»-hund i noe land.
Rasen anses som forholdsvis liten i de Nordiske land.
Til Norge kom rasen for aller første gang rundt 1945-49; ei tispe og en hann fra kennel de Fontenay i England. Men mer kjent er vel den hunden som kom i 1969; dette var en hund importert fra kennel Videbacken i Sverige – Froste av Videbacken. Det første kull Pyreneervalper i Norge ble født i 1971 på kennel Ramoco, far var Froste.
Norske oppdrettere baserte fra starten av sin avl i første rekke på importerte hunder fra England (noen av dem med amerikanske innslag fra 1960- og 70-åra). Her kan nevnes Ch. Dordavian Remus, Ch. Kipsno Major Minor, Ch. Accolade from Dordavian og Ch. Shanlimore Colette.
I de senere åra, har flere oppdrettere sett til både Frankrike, Nederland, Belgia og Italia, og hunder med linjer derfra. Dermed har man bestrebet seg på å nærme seg en mer elegant, lettere og høystilt type med et edlere hode og uttrykk enn man hadde i starten (1970- og 80-åra). Standarden i Norge idag ligger stort sett på et høyt nivå internasjonalt, med generelt god anatomi og en type som stadig beveger seg i riktig retning. Norske hunder hevder seg godt på utstilling i både i bla. Belgia, Nederland og til og med Frankrike.
Ch. Dordavian Remus (regjerte i Norge på 1980-tallet, eid av kennel Shaggy) – en fantastisk hund man finner i de fleste stamtavler bak dagens hunder. Remus kunne ha konkurrert og hevdet seg i toppen også blant dagens pyreneerhunder. Foto: Helge Werner Hagen.
PYRENEERHUNDEN – ORD BLIR FATTIGE
SAGT OM PYRENEERHUNDEN: (Gamle utsagn)«Majestetisk og elegant i sin praktfulle hvite pels, er denne fjellets sønn på en gang storfyrste, hengiven venn og respektinngytende vokter, hvis vaktsomhet aldri svikter»
Charles Duconte, Frankrike
«Måtte Pyreneerhundens fremtid bli like lys og suksessfull som dens fortid. Og måtte rasen fortsette å høste ære og berømmelse hvor den enn kommer. Den er Guden blant hunder – en trofast og intelligent venn og beskytter. Den er også uten tvil en av verdens vakreste hunder. Jeg kan ikke få lovprist den nok, men jeg er sikker på at alle som er så heldig å få være utvalgt til dens venn, er enige med meg i at…..
…..To once own a Great Pyrenees, is to want one always….
Mrs. Mary W. Crane, kennel Basquaerie
Hilde Stenstad og hennes Ruben har meget god kjemi og trives godt i hverandres selskap.
PYRENEERHUNDENS UNIKE HODE & UTTRYKK
Det unike Pyreneer-uttrykket:
Det helt spesielle «Pyreneeryttrykket» oppstår når standardens krav til alt hva hodet angår blir oppfylt, og da får man det drømmende, konteplative uttrykket som er så ettertraktet og som ikke oppnås dersom et av momentene er borte.
Faktorer som spiller sammen for å gi dette, er:
* Hodets kompakte (godt utfylt under øynene) avkuttede kileform, umerkelig stopp, med mild overgang til neserygg og mildt hvelvet skalle.
* Stramt sortrandede øyne, mørkt ravfargedde, mandelformede og noe skjeve bakover (ikke nedad).
* Forholdsvis små ører ansatt i høyde med ytre øyevinkel.
* Faste overlepper som såvidt dekker underkjeven og er godt pigmenterte.
* Absolutt sort nesebrusk.
Myk stopp, mild overgang skalle/snute, mildt hvelvet skalle, godt utfylt under øynene (kileform), godt pigment, faste lepper og stramme øyne med vakkert uttrykk.
Brunt ravfargede mandelformede øyne som gir det milde drømmende uttrykket som er så unikt og ettertraktet.
Godt forhold skalle/snute, med myk overgang til en mildt hvelvet skalle. Små velplasserte ører ansatt i høyde med ytre øyevinkel. Stramme lepper, mandelformede øyne og sort pigment.
«Filosofen fra fjellene»; vennlig, intelligent, tenkende og drømmende uttrykk.
SPESIALUTTRYKK SOM ER I BRUK OM PYRENEERHUNDEN
(Innsamlet og skrevet av Ingvild Skogstad)
VANLIGE KALLENAVN PÅ RASEN I LITTERATUR OG HABITAT
Patou (hannhund) / Pastoure (tispe); (etter latin: pastor = gjete)
Gentle Giant
Animated Snowdrift
Lord of the Pyrenees
KROPPSBESKRIVENDE UTTRYKK
Head, a blunt V, wedgeshaped – Hodet, avkuttet kileformet, godt utfylt under øynene.
Occipital protuberance, occiput – Bakhodeknølen, som skal være merkbar.
Fully blackpigmentedeyerims – Helsort pigmenterte øyelokkrender.
Ambered dark eyes – Mørk ravfargede øyne
Dewlap – Løs halshud (som skal være lite utviklet). Men på folkemunne har det hett at når ulven bet etter stupen, fikk den bare kjeften full av masse ullhår og løs halshud.
Spiked Collars (engelsk) / Collier a clous (fransk) – Leddet jernhalsbånd med lange strittendejernpigger til vern mot strupebitt fra rovdyr. Finnes i franske museer og på tegning helt fra Gaston Phoebus’ tid. Var i bruk på vår rase.
Arroundera (fransk dialekt-uttrykk) / Making the wheel (engelsk uttrykk) – Hjulhalen, rasetypisk haleføring når hunden er spent, opphisset (alert/oppmerksom H.S) eller i bevegelse. Halen er da båret som en sirkel/et hjul over ryggen (ikke krøllhale!!), med spissen i berøring med ryggen/side av ryggen.
De gamle gjeterne sa at man skal se himmelen gjennom hullet i halen (H.S.).
The Shepherd’s hook – Gjeterkroken, halens aller nederste knokler har en naturlig bøy ut til en side, sjeldnere som en spiral (må ikke forveksles med haleknekk/-fraktur!). Når hunden står avslappet i ro og halen henger ned, er derfor halespissen dreid litt til siden.
Double dewclaws (engelsk) / Ergots doubles (fransk) – Doble ulveklør = doble sporer på innsiden av bakbeina, sjelden på frambeina. Skal være godt forankret i resten av skjellettet og muskulære, og de virker da som truger. Fra gammelt av ansett som adelsmerke og tegn på ren rase. (Er obligatoriske! H.S)
Hjulhalen
PYRENEERHUNDENS FARGER – Beskrivelse av de fargede tegningene:Ulvegrå/Wolfgrey:
Brun/hasselnøttbrun/grå og lys grå bunn med mørkere tupper.
Arroye:
Rustrød-brun/rustikk/rød/oransje
Blaireau
Ulvegrå
Arroye
Arroye
Pyreneerhunden er gjerne tegnet på hode/ører, noen flekker på kroppen og halefestet i fargene beskrevet under. Tegningene/flekkene skal ikke dekke mer enn ca 1/3 av kroppen, da Pyreneerhunden er en overveiende hvit hund. Helhvite hunder (født helt hvite) har en tendens til å miste pigmentet og bli brune/blasse både på nesen og rundt øynene (Pigmentet skal være absolutt sort!)
Fargen kan endres mye fra valp til voksen hund, f.eks. kan ganske mørke flekker hos valpen lysne meget og nesten forsvinne hos den voksne hunden (men godt tegnede valper får godt pigment på nese, lepper og øyne, selv om fargen på flekkene lysner). Den rustrøde fargen Arroye holder seg gjerne best fra valp til voksen.
Blaireau/Badger:
Grevlingfarget; brun/blekgul med grå tupper.
NAVNET
Le Grand Chien de Montagne des Pyrenees – Frankrike
Pyrenean Mountain Dog – England
Great Pyrenees – USA
Pyreneerhund – Norge, Sverige, Danmark
Pyrenëan Berghund – Tyskland
Det kanskje mest kjære trekket hos Pyreneerhunden – i tillegg til dens herlige vesen – er dens helt spesielle uttrykk; vennlig, intelligent, tenkende og drømmende. På grunn av sitt ensomme liv i de øde fjellområdene, har den utviklet seg til en filosof og drømmer – noe som sterkt understrekes i dens litt flegmatiske uttrykk.
«En helt utrolig luktesans, intelligens, absolutt hengivenhet til sin herre, årvåkenhet gjennom natten, styrke, energi og mot – den mangler ingenting av dette.
Hvis du også tillegger størrelse, robust bygning, kraftfulle kjever, majestetisk holdning, eleganse, dyp røst, dens øyne for fare – da vil du forstå hvor godt den passer som vokterhund.
Den vokter fordi den er født til det, den har det i blodet.
Men den vokter bare de den elsker – og den elsker bare de den er gitt å vokte»
Rasens opprinnelige bruksområde var som vokterhund for buskap. Rasens oppgave var å beskytte saueflokkene som var på beite i fjellene i Pyreneene. Gjennom ca. 2000 år har Pyreneerhunden vært en trofast vokter og beskytter mot ulv, bjørn og kriminelle i de store fjellområdene mellom Frankrike og Spania.
Dette ensomme livet preger rasen den dag i dag gjennom dens helt spesielle vesen. Gjennom sitt ensomme liv i de øde fjellområdene, har den utviklet seg til en selvstendig filosof med stor evne til å ta selvstendige beslutninger. Dagens Pyreneerhund har beholdt sin stolthet og sin uavhengighet.
Ludvig XIV («Solkongen», konge i Frankrike 1643 – 1715) fikk en forkjærlighet for disse imponerende hundene og holdt et tyve-tall av dem på slottet i Louvre som både vakt- og selskapshunder. Deres popularitet blant adelen ble formidabel, og siden den gang har Pyreneerhunden også blitt brukt som selskapshund.
Rasens popularitet blant adelsfolk og kongelige holdt forøvrig å bli dens bane; i den franske revolusjon (1789 – 1799) falt adelen og alt som kunne forbindes med adelen i unåde, deriblant også deres hunder. I tillegg ble bestanden av de store rovdyrene etterhvert sterkt redusert, slik at behovet for de store vokterhundene var minimalt. Dette førte til at rasen sto i fare for å dø ut. Heldigvis hadde noen trofaste fjellbønder enda en god del renrasede eksemplarer igjen, og i 1907 bestemte noen få raseentusiaster med M. Theodor Dretzen i spissen seg for å gjøre en innstas for rasen. Dette ga resultater, og med M. Bernard Sénac-Lagrange som pådriver, ble den første standarden for rasen utarbeidet i 1923.
Takket være ildsjeler som nevnte M. Dretzen og M. Sénac-Lagrange (Frankrike), samt bla. M. Alexandre Cazaux-Moutou (kennel de Soum, Frankrike, samarbeidet nært med Sénac-Lagrange), Madame Harper Trois-Fontaines (kennel de Fontenay, England) og Mrs. Mary W. Crane (kennel Basquaerie, USA), ble rasen ivaretatt og reddet fra å dø ut gjennom både 1. og 2. verdenskrig.
Nok en gang- Tusen takk Hilde Stenstad, for tillatelsen til å benytte oss av din flotte side. Hildes hjemmeside finner du på følgende adresse:
http://www.123hjemmeside.dk/Pyreneer_Martin/4975101
