Det har blitt noen turer på hundeutstillinger igjennom disse årene, og det har vært resultater av alle slag. I utgangspunktet hadde vi ikke interesse for hundeutstillinger, og hadde ingen planer om å reise land og strand rundt, men så feil kan man ta. Vel, så veldig langt har vi ikke reist, men noen mil på farten har det blitt, koselige mil. Jeg og Junita har hele tiden koset oss, og hatt det fint, både på utstilling , på reisene og sosialt sett sammen med mange andre utrolig trivelige hundeeiere.
For meg har ikke resultatene betydd så mye. Selvfølgelig er det alltid gøy å få ros og gode plasseringer, men det betyr slettes ikke alt. Junita har vært en engel å ha med seg, hun takler utstillings livet kjempeflott, selv om det til tider kan bli veldig mye bråk, mange hunder, tatt og masse mennesker. Hun har evnen til å koble ut, og bare ta livet med ro, samtidig som hun er fantastisk flink til å hilse på hunder og mennesker som er der. Det er så fantastisk herlig.
Junita oppfører seg ganske fint i ringen, og det er vel mor som aldri blir helt utlært her. Men vi prøver så godt vi kan, og mor lærer vel bedre etterhvert. Gøy har vi det iallefall begge to.
Junita var på sin aller første utstilling i mai 2006, da hun var 5 måneder gammel og er nå blitt både Norsk og svensk utstillings champion. Vi har ofte fått hørt at hun er for tynn og smal, men uansett hva alle dommere sier-
VI HAR VERDENS HERLIGSTE HUND likevel!!
Her er kritikkene vi har fått av dommerne igjennom alle disse årene.
.