Vi har jubileum, Et helt år som BESØKSHUNDEKVIPASJE

Du`Razelle og jeg har jubileum <3

Den 21.april var det et år siden vårt aller første besøk som godkjent «Besøkshundekvipasje» på Brundalen Helse- og Velferdssenter.

<3 Gratulerer med et flott år som BESØKSHUND kjære Du`Razellen min <3

Ett år fyllt med mange flotte livsgledestunder for flotte mennesker som bor på sykehjemmet. For pårørende og ansatte i et svært viktig og krevende yrke. I ett år har vi gått rundt i korridorene, på rommene, vært på stuene, sittet i gangene, ligget på gulvet i glede sammen med mange flotte tobente, i lykkerus og glede over å få besøk av MIN lykkepille. Over ett år har gått siden jeg tok kontakt med Røde Kors og ble en del av Besøksvenntjenesten, gikk mange flotte kurs for å dele litt av «min» tid. Jeg har lært mye, sett mye, møtt mange, gjort mye, ikke minst- besøkt mange!!

For å si det sånn, jeg angrer ikke ett eneste sekund på mine valg. Jeg er bare stolt. Kjempestolt! Utrolig glad for at jeg tok sjansen på å bli en del av et slikt flott prosjekt. Så glad for at jeg kan bruke min hund til noe så fornuftig! Så glad for at min hund takler denne jobben så fantastisk bra som hun gjør, for akkurat det er absolutt ingen selvfølge!

Det å være besøkshund, kan være en stor påkjenning, og det er slettes ikke alle hundene som egner seg. Dessuten må ekvipasjen spille på lag, jobbe sammen, og «lese» hverandre. Akkurat det føler jeg at jeg og du`Razelle gjør ganske bra nå. Hun har lært meg svært mye. Hun gir tydelige tegn på når hun har fått nok, når hun vil gå videre, når hun vil ut- og jeg må være 100 % på vakt hele tiden. Noe annet ville vært uforsvarlig for alle parter.

Uansett hvor ofte vi hadde vært på besøk, så hadde det aldri blitt nok. Vi kunne ha vært der i timesvis, og likevel hadde det blitt forlite tid. Jeg skulle gjerne ha vært der hver dag, flere timer om dagen, men det sier seg selv, det har vi ikke anledning til. Med en 100 % stilling itillegg, så begrenser det seg, men målet er hver 14 dag eller hver 3 uke.

I dag var vi på besøk på Brundalen til de flotte folka igjen og gleden er jo som alltid ubeskrivelig! 2016-05-11 17.12.14 I går var jeg på Nettverksmøte for besøksvenner med hund på Røde kors. Der fikk jeg en flott Røde Kors bok fra 100 års jubileumet, som jeg hadde med som en gave til en av beboerne vi har besøkt i dette året. Du`Razelle vet godt hva hun skal, hun er på jobb nå!Denne flotte dama er full av humør og blir kjempeglad hver eneste gang vi kommer. Hun har glosene på lur og vi ler mye sammen. Du`Razelle har fått mange flotte godord og kallenavn fra henne. Her ser jeg virkelig hvordan berøring av en myk og god pels vekker minner og følelser til liv igjen.

Elsker slike bilder! En flott hånd med mye historie. Berøring! Følelser! Kjærlighet. I dag møtte vi mange nye beboere på sykehjemmet, og du`Razelle tar like godt i mot dem alle sammen, og hun får tidlig kontakt.

I dag var vi på en annen plass på huset også, for aller første gang. Mange flotte mennesker som strålte som en sol når vi kom inn døra. Vi rakk ikke å komme langt inn etter vi ble fulgt inne på avdelingen. Her ble vi tatt godt i mot, og det tok ikke mange sekundene før den ene sto i knebøy og gråt. Rørende, men samtidig ufattelig herlig å kunne være en del av den gleden som kanskje betyr mest av alt denne dagen- selv om det sikkert er glemt like etterpå. Du`Razelle spanderer gjerne liott susser på de som ønsker, og mor er skikkelig på vakt. Skal ikke så mange kilo til for å velte de flotte tobente, litt skjøre menneskene som konsentrerer seg mest om å kose med pelsen enn å stå stødig på beina sine. Så fikk vi levert den flotte boka til en tidligere «Rødekorser». Han «glemte» Du`Razelle helt, og konsentrerte seg om boka isteden. Uansett så gledet vi et flott menneske her også. Jeg skrev en liten hilsen i boka hans, fra besøkshunden Du`Razelle. <3 Ikke verst å være Du`Razelle altså. En hund etter kos og som kan kløes på i timesvis. Hun er i himmelen.

Det er tøffe og slitsomme dager for de som jobber i dette yrket, så jeg skjønner godt at det kan være godt for de ansatte å få besøk av en livsgledehund innimellom også. Et lyspunkt i hverdagen for alle og enhver. Du`Razelle har hele tiden kontakt med mor. Herlig å se, og hundemammahjertet mitt er veldig stolt.

<3 <3 <3

Denne flotte damen klarte ikke å la være å ta på Du`Razelle, og tårene rant. Du`Razelle følger med. Ingen tvil om at disse to koser seg vel?? Så ble det nok, til og med for en Du`Razelle.. Så trøtt og sliten. Damen som koset med henne, hadde vokst opp med Samojed når hun var liten, så dette rørte noe med følelsene hennes og hun fortalte gledelig om tiden med hunden hun hadde vært så glad i. På veien ut, er det ikke så enkelt å gå forbi- Det tar gjerne litt ekstra tid å komme seg ut også! <3Et fantastiskt besøk, nok en gang! Så mange flotte mennesker overalt!