De gode vokterne

Hver eneste dag får jeg gleden av å oppleve et herlig vennskap.

Et vennskap mellom tre på fire føtter, der den minste er et par kilo- og den største rundt 50 kg. Utrolig feige lag om de største vil «ta han», men heldigvis har det aldri vært noen tegn til det.

Hver dag ligger de tre løse på verandaen og kaninen Zucchini løper og hopper mellom Junita og Razelle. Et utrolig herlig syn som virkelig gleder hjertet mitt. Hun er trygg der, sammen med de gode vokterne sine. For Junita og Razelle passer på han, og vet alltid hvor han befinner seg. Razelle er den ivrigste vokteren- og det er utrolig gøy å høre på forskjellene i bjeffinga hennes når hun passer på. Hver morgen når vi går på tur, kommer Zucchini til døren på huset sitt, og venter på å få komme ut. Om vi ikke åpner, står han å graver med forlabbene sine på døren og nettingen og sparker med bakbeina. Ingen som helst tvil om hva han vil.Gleden er stor når han får komme ut, da løper og hopper han rett til Junita og Razelle.

Razelle har sitt eget vokterspråk.. Kråker og skjærer blir jaget bort med et kort boff, og det er liksom ingen tvil om når kattene er oppe på gelenderet. De blir ikke der lenge, for å si det sånn.

Zucchini har fått en av sine tulleføyker med å hoppe rundt. Full fart og Razelle følger rolig med.

Alltid like herlig å se når de er helt avslappet.Junita er helt avkoblet hun også.Razelle ser en katt på veien, og følger nøye med. Ingen fare for at den kommer hit ennå iallefall.Jeg føler meg veldig takknemlig når jeg får oppleve et slikt vennskap mellom flere individer som er så utrolig forskjellige.

♥ Herlige, gode vokterne våre ♥