du`Razelle på Jubileumsturne…..

Jeg og du`Razelle ble spurt om vi kunne delta på jubileumsturneen til Røde Kors på torvet i Trondheim. Dette var et arrangement i forbindelse med Røde Kors sitt 150 års jubileum, og det kunne vi selvsagt ikke si nei til… Vi rakk liksom ikke å komme på torvet før du`Razelle ble lagt merke til, og fotografene var det mange av.Razelle gjør en kjempejobb, helt tydelig at hun «er på jobb». Etter en stund kom «Henry» labbende rundt på området. du`Razelle likte ikke Henry noe særlig til å begynne med. Det ble litt bjeffing og dempende signaler. Med lomma full av godteri og en svært så forståelsesfull «Henry», fikk vi jobbet litt med saken. Og det tok ikke lang tid…Razelle syntes dette var en utrolig merkelig fyr. De store øynene, svære føtter og hender, merkelig gange, lyd, og bevegelsene var heller ikke slik hun er vant til. Det var visst svært vanskelig å tyde signalene til Henry.. Det ser ikke så ille ut som det gjør her. Hun la hodet på arma, selv om det ser ut som hun holder på å bli kvalt. Greia her, var at hun har lagt seg ned, selv om Henry driver å labber rundt henne. Razelle er i sitt ess, og får masse kos på magen sin, og sparker med labbene sine..Trivelig på stand, og så utrolig mye trivelige mennesker å prate med. Det ble massevis av kos på Razelle, og det er svært tydelig at hun liker oppmerksomheten hun får, her sjekker hun bare at mor er på plass.Masse folk var innom den rullende møteplassen.

Razelle var en skikkelig magnet for både liten og stor- og hun var utrolig dyktig og tålmodig. Hun viste tydelig at hun trengte en pause midt under det verste trykket, og da gikk vi oss en liten tur på en stille plass og pustet ut litt. Så tok hun initiativet til å gå tilbake selv. Vi har trena på at andre kan holde båndet innimellom, og det benyttet vi oss av i dag også. Hun reagerer ikke på det, annet enn at hun vet nøyaktig hvor jeg befinner meg hen, til enhver tid. En oppmerksom og svært så dyktig du`Razelle..Det kom en hundevenn som vi kjenner og hilste på Razelle, men Razelle «var på jobb» og hadde tydelig «koblet ut» litt… Når hun, etter en liten stund, hørte etter på hva damen sa, registrerte hun at det faktisk var noen hun kjenner veldig godt.. DA ble det gledesrop da..Hun er litt av en magnet denne frøkena her altså, det var ikke få som tok turen innom og hilste på, og det ble mange spørsmål å svare på.Lykke er å bli klødd på ryggen- ikke verst å komme til byen og få slik fantastisk oppmerksomhet.En Henry i miniformat, men Razelle bryr seg ikke. Takler da vel en bamse på ryggen.. Så var han her igjen, han Henry.. Razelle ser ut til å ikke bry seg om han lengre..Hva er vel bedre enn en slikkelig kos på magen.. Ikke så mye stressa og redd denne frøkena iallefall. Helt herlig å se henne så avslappet og konsentrert, midt på torvet. Så benyttet vi anledningen til å hilse litt ekstra på Henry. Slike fantastiske treningsmuligheter er virkelig gull verd!

Gjett om jeg er stolt av du`Razellen min. Først bjeffet hun litt og viste tydelig at denne greia var ikke slik hun er vant til – hun lurte fælt på hvilken skapning det der var. Kort tid etter, ligger hun på bakken, sammen med Henry, tett i tett og blir til og med klappet med av Henrys store hånd. Helt fantastisk. Vi fikk masse tilbakemeldinger om akkurat dette, og det var så utrolig gøy og fasinerende å se hvordan hun taklet denne utfordringen selv også. Vi jobbet sammen med å gjøre Henry trygg….Jeg er en utrolig stolt hundeeier!!

Selv om det sikkert så helt teit ut der jeg satt på knær og på rompa på bakken og lekte tulling med masse godbiter selv, midt på torvet, med en hel haug av tilskuere som hadde sett du`Razelle bli litt «skremt» av Henry, så var jeg helt inn i Razelles hundeverden og koblet litt ut. Jeg ville gjøre henne helt trygg og vise henne at dette ikke var farlig- og vi lyktes!!

Det er herlig å se at en slik trening virkelig virker! En glad og fornøyd frøken som får masse oppmerksomhet og kos!!

Det herligste med vår opptreden på torvet, var at hun selv varslet om at «nok er nok».

♥ Da takket vi pent for oss, og konstanterer at vi faktisk har gjort en svært så viktig jobb sammen igjen, vi to.♥

Som hundeeier må jeg bare si at jeg er fantastisk stolt! Hun gjør virkelig en kjempejobb, og er en skikkelig gledesspreder. Hun er trygg og rolig i situasjonene hun kommer opp i, også med Henry- etterhvert, og hun har tydelige signaler som viser når hun har «fått nok» – det er bare jeg som må være «påkoblet» å se dem når hun viser det. Nok en herlig opplevelse !!

PS: Om noen ser bilder de IKKE ønsker å ha på trykk, send meg en beskjed, og jeg vil fjerne bildet. Har prøvd å spurt alle, men kan ha glemt noen i farta..

#Mobilphotos#