Utforskningstur til Stokkdalstjønna

Vi har vært å kosa oss litt i marka igjen..

Vel, før vi kom til selve marka, tok vi litt trening med semitrailere i front.. Funka som fjell det, ingen av de firbente som brydde seg nevneverdig, til tross for mye lyd og digre kjøretøy. Flinke hunder!! Herlig stillhet her oppe ved Stokkdalstjønna..

Det var de firbente som fikk oppgaven å bære med seg nisten io dag også, og dyktige hunder takler oppgaven med glans.

Egentlig skulle jeg ha hatt med meg en fotograf som har tatt bilder av oss før vi skal ta bilder.. Ofte ting ikke går riktig etter planen. Like før dette bildet ble tatt, var jeg nesten ute i bekken. Av og til er man mer opptatt av hundene, at man helt glemmer å se seg godt rundt før man plasserer beina selv.. Den steinbrua som var der, var plutselig ikke der….. merkelig nok.. Men, det gikk bra denne gangen også..

Bra det ikke var skjult kamera..Er nok derfor Junita ser så sjokkert på moren sin.

Før vi kom til denne herlige plassen, bestemte jeg meg for at hundene skulle få gå sporet de så tydelig hadde fått teften av- og DET ble en litt krevende tur kan man si… Vi gikk og klatret, igjennom kjempetett bjørkeskog og store nedfalls grantrær, opp berg og bratte stier, ned berg igjen og opp igjen. Under nedfallstrær og over, igjennom ei, ja, skal jeg klalle det ei våt myr… Hundene ble mer og mer gira, og jeg var forbredt på at de kanskje kunne lede meg til både elgkalver og rådyr, så båndene ble tviholdt og festet til magebeltet. Plutselig kom vi opp på enden av ei hytte midt i skauven… og da mener jeg MIDT i altså.. Hundene helt i hundre.

Det var stillaser på hver sin side av hytta, og gardinene var godt trukket for. Vi gikk på siden av hytta, og plutselig kom vi til en åpen dør.. Hundene i tusen, mens jeg fikk mer hastverk med å få oss bort derfra… Hundene ikke helt enige, men de hadde ikke noe valg. Akkurat da kom det to karer som bærte tunge pakker med takstein og som snakket med hverandre og lo litt- jeg rakk å tenke «Ohhhh SHIT», for jeg skvatt da vel litt kan man trygt si… og DET skal jeg love det virket som at karene gjorde også ;O)

Stakkars mainnfolka, som plutselig møter tre isbjørner og ei på slep, som sikkert så bra lekker ut etter å ha fulgt galskapen på sporet…. Hundene på sin side var overlykkelige- de hadde FUNNET sporet sitt de, flinke gjengen!

Det ble en trivelig prat med karene før de fortsatte å jobbe videre… Hihi… En liten pause i arbeidet er jo bare koselig!!

Et totalt mislykket bilde som egentlig forteller hvor stolt man kan bli når man har funnet sporet!! 🙂Koselig når man må på tur med disse herlige her <3

Jeg hadde laget meg eggerøre, og skjært opp tomater og avokado og dandert så fint, men det var FØR du`Razellen bar den på tur for meg 😉 I dag ble det kos på tur. Litt godsaker må man unne seg innimellom- og så mye bedre alt smaker når man er ute i naturen!! Junita holder et godt øye til mor..

Sokrates var ikke helt fornøyd med at han måtte sitte fast litt lengre unna enn jentene. Dårlig gjort altså.. Så utrolig flott i skogen nå, herlige hvitveistepper stort sett overalt! Fantastisk å gå igjennom og nyte synet! En flink gjeng på tur!!

Så utrolig trist å se slike flotte gårder forfalle, og igjen sier jeg at det hadde vært gøy å kunne stått her, skrudd tiden tilbake og sett på livet som hadde vært på gården her for mange år siden. Skulle mer enn gjerne ha bodd på dette stedet.. En nydelig plass med masse sjel!

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn…… eller hvit!! Må bare stå her å nyte litt!! ♥ Nok en herlig tur med flotte firbente følgesvenner, som gjør turen så utrolig betydningsfull. Så heldig jeg er som har muligheten ♥