Definèr spennende vei………… :)
Vi er mye ute å ferdes på tur, og nye steder er alltid like spennende å se. Jeg elsker nye steder. Det er alltid så spennende å se hvor vi havner hen, og hvordan det ser ut der vi er. Kanskje et nytt fotomotiv dukker opp og det er sjelden jeg klarer å gå et sted uten å ha med kameraet.
I dag var en slik dag, at jeg ble invitert til et nytt sted. Når Linda ringte meg å sa at jeg kunne komme til henne å gå tur, ved hytta deres, kom spørsmålet mitt resolutt: «Er det noe spennende som skjer der da? Er det noe kult å ta bilder av?» Hun svarer, «Næææææsjjjjj, det er nå en grusvei der da, og jeg har aldri møtt noen der, men det er en nisse inni skogen da».. Jeg lover, akkurat DEN setningen tar hun definitivt tilbake, uten tvil, for det er svært lenge siden jeg har hatt en så spennende og koselig tur.
Midt utpå myra lå det en gammel, flott trebåt. Den hadde virkelig strandet, for å si det sånn 😉
Jeg var spent på hva Lindas turvalg førte oss hen. Spennende med nye veier. Vi tok stien mot Julenissen 🙂
Razelle benyttet de 10 første minuttene til å grise seg ut, og det kom ikke akkurat som noe sjokk. Men det var kjekt at hun la seg rett ned i elva og fikk av seg den verste myrgjørma iallefall!
Plutselig dukket det opp 7 hester i full fart, en spennende overraskelse til hundene..
Så kom vi til nissen i skogen. Hva i all verden gjør en slik nisse midt ut i skauen??
Razelle fant en ny sti, som bråkte fælt. Så mye at hun måtte gå over flere ganger å sjekke opp saken! Ikke mye skvetten den hunden der altså..
Jeg tenkte kanskje denne nissen ble litt stor og skummel, men neida.. Disse hundene vippes ikke så lett av pinnen nei!
Linda fant et fang å sitte i!! Hun smisker med nissen hun gitt!! Kanskje hun får noen store flotte gaver til jul??
Gizmo er en skikkelig herlig hjerteknuser!! Den herlige vennen der er bare såååå herlig!!
Vi kommer liksom ikke så langt på veien før ting skjer. Plutselig gikk vi nesten på en stor flott padde på veien. Ingen av oss turde å kysse den akkurat, men vi ble litt «redd» for den, virket slapp og i dårlig form, stakkars.. Men hva gjør man egentlig med en padde man «tror» er syk? Antar det er en Nordpadde vi fant på vår vei. Kul skapning var det iallefall.
Du verden hvor stor den var!!!
Kule Otto Oppstopper er en herlig turvenn, men han syntes at gjestene som kom på besøk, ville gå altfor langt. Akkurat DET er kjedelig synes han, det er mye mer spennende i veikanten!! Skremmende øyne på den der padda. Ser nesten litt sint ut!!
Så fant vi ei gammel, bortgjemt jaktbod. Razelle sjekket at det var trygt å nærme seg!
Er nok en stud siden denne her har vært i bruk.
Jeg har en stor forkjærlighet for hjerter, derfor er det alltid så utrolig gøy å finne hjerter i naturen også!
Denne måtte jeg bare ta med meg hjem!!
Så utrolig flinke hunder på tur!!!
Alle fikk løpe løse stort sett under hele turen, og de storkoste seg, alle sammen!
Gizmo og Razelle fant tonen de, størrelse er ingen betydning 😉
Testet en «på plass» kommando… Den funket ikke hel.. Så ropte jeg «NAMMIS», så bråsnudde Razelle tvert og kom på plass…
– DEN hunden altså!!
Kjekkingen!!
Ut på tur!!
ÆSSSJJJJ!!! Pinne i rompa!!! Razelle takler ikke kvister i pelsen..
DER…. Borte med den skitten i rompa mi!!
Så fornøyd da vettu!!
Ahhh.. Bade!!
Så får hun øye på noe spennende, igjen!! Ahhh.. et stort rør med masse lyd!
Og som vanlig med Razelle, tar hun utfordringene å sjekker ut! Dermed kom hun ut på andre siden også.. 😉
Ei skikkelig Tøffa vi har i hus altså….
Så traff vi jammen på den hestegjengen igjen. De hadde rastet ved båten. 🙂
Vi er observerte!! 🙂
Denne deilige myra fikk Razelle langet ut på. Masse herlige myrhull å bade i her gitt!
Ingen tvil om at de firbente passer på oss fra alle kanter!
Så kom den herlige hestegjengen igjen- og alle fire hundene var eksemplariske. Vi holdte oss litt på avstand for ikke å skremme hestene, men både Junita og Razelle skulle mer enn gjerne vært borte å hilset på. Gjengen var ute å feiret 40 årsdag og hadde en Gammel Dansk på innerlomma, som Linda fikk smaka på 😉
Itillegg til alt dette, så fikk vi se og høre ørner, hilse på noen tømmermenn og noen flere med hund på tur! En skikkelig spennende tur på den kjedelige grusveien, der Linda aldri har møtt en sjel tidligere!! Jada, det er turene som teller, men når det skjer litt spennende ting også, så er det veldig kult!! Dessuten fikk jeg servert verdens aller beste kanelsnurrer når vi kom tilbake til hytta!!
TUSEN TAKK FOR KJEMPEKOSELIGE TIMER LINDA, GIZMO & OTTO!!
GLEDER OSS TIL NESTE SPENNENDE TUR!
Og jeg tror nok ikke Linda sier at det er en kjedelig vei ved hytta lengre heller gitt…….
Ps- Litt dårlige bilder gitt, linsa var ikke akkurat helt skinnende ren kan man si…. Neste gang skal jeg sjekke flere ganger… 😉