På Hasetkammen
19. juni 2014
I 1944 – den 11. september – ble Jan Solberg skutt på Hasetkammen. Den 23 år gamle motstandsmannen voktet radiostasjonen på Hasetkammen, da tyskerne klarte å lokalisere den.
Hvem var Jan Solberg, og hvorfor mistet han livet her under 2. verdenskrig?
Jan Solberg ble født den 29. desember 1920 i Vestre Aker. Etter artium begynte han på NTH. Han var en ivrig sportsmann, som for det meste utøvde hopp og stuping. Han dro til Sverige i oktober 1941, og kom seg over til England som blindpassasjer på en båt. I England kom han med i kompani Linge og ble utdannet radiooperatør. Solberg ble seinere overført til etterretningstjenesten.
Solbergs kompanjong på observasjonsposten på Hasetkammen var Johan Svedahl, født 25.juni 1925 og vokste opp i Åsen i Levanger kommune. Han var med i felttoget i Nord-Trøndelag i 1940, hvor han ble tatt til fange i Snåsa. Derfra ble han sendt til Mosjøen og satt i forvaring til juli. Han kom deretter med i organiseringen av et kontaktnett i Trondheimsområdet i 1941 og dro til Sverige samme høst.
Under en grensepassering på tur tilbake til Norge ble han tatt til fange og sendt til Trondheim og Misjonshotellet. Han ble overført til Vollan og ble satt i arbeid på Lade flyplass. Derfra klarte han å rømme og kom seg etterhvert over til Sverige igjen. Fra Sverige ble han sendt til England for etterretningsopplæring. Deretter ble han med i kompani Linge hvor han ble koblet med Solberg ettersom han ikke kunne telegrafere på grunn av ødelagte håndledd. Johan Svedahl hadde så smertelig fått merke oppholdet på Vollan. Her ble han grovt mishandlet. Ryggen ble også ødelagt, og for resten av livet kjempet han hver dag mot smertene. Solberg og Svedahl skulle opprette stasjonen DAG. Denne skulle sende etterretningsopplysninger fra området Trondheim – Værnes. Den første tiden lå de trolig et sted i Forbordåsen sør av Malvik, men flytter så over til Hasetkammen. Her hadde de en barhytte, en latrine og forsøkte å ha det så komfertabelt som råd var. Den 11.september 1944 må de ned i bygda for å hente en 20 kilo tung akkumulator. Grunnet mye arbeid med koding ble det til at Johan dro ned i bygda. Mens han var borte kom tyskerne. Det hevdes at Jan Solberg oppdaget tyskerne, grep en maskinpistol og åpnet ild slik at han kunne komme seg bort. Fluktplanen deres i et slikt tilfelle gikk ut på at de skulle kaste seg gjennom bakveggen i hytta, som bestod av papp og bar, utfor et tverrberg, og så rømme i dekning av berget. Men tyskerne åpnet ild før Solberg rakk å komme ut. Ett skudd rammet ham i brystet og ett i hodet. Han døde trolig momentant. Johan hadde lykken på sin side den ettermiddagen. Da han nærmet seg Hasetkammen hørte han en hund bjeffe, og en tysk stemme som kjeftet på hunden. Dette reddet trolig hans liv. Johan trakk seg tilbake og fra betryggende avstand så han tyske vaktposter. Nå var det bare å ta seg til nærmeste«kontrollpunkt», men Jan var ikke der. Johan fryktet hva som hadde hendt og fikk varslet andre om situasjonen. De ventet på Jan i fem dager, men innså etter hvert at Jan hadde blitt drept, siden ingen arrestasjoner hadde funnet sted. Tyskerne gravla Jan i ei myr ved siden av barhytta samme dag som han ble drept. Her ble han liggende vinteren over og ble hentet ned straks etter 17. mai 1945 og brakt til Domkirka i byen. Tirsdag den 22. mai ble kista med Jan Solberg ført fra Domkirkas kapell til jernbanestasjonen. Kisten var svøpt i det norske flagget og bar krans Studentersamfundet og en krans med nasjonale fargebånd fra kamerater i Malvik. En norsk troppeavdeling dannet æresvakt da kisten ble båret ut av kapellet av 6 av den falnes kamerater. isse var: Arne Wullum, Einar Stav, Oskar Stav, Henrik Sneisen, Jon Verkland og Martin Smevik.Solberg ble gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo og mottok post mortem : St.Olavsmedaljen med eikegren, Krigsmedaljen og King Commendation for Brave Conduct. Svedahl mottok også disse.et var en fin maidag Jan ble båret ned fra Hasetkammen. Det var frihetsrus over det hele land, men frihetsrusen var ikke gratis. Jan var en del av prisen for friheten. Det ble snakket om at det burde settes opp en minnestein over Jan på Hasetkammen, der han endte sitt unge liv. Det ble funnet en høvelig stein ikke så lang unna og den ble transportert opp på Hasetkammen og oppsatt sommeren 1947. Den ble avduket om høsten på den søndagen som lå nærmest datoen da han falt, hvilket da ble søndag 14. september. Minnesteinen ble overlatt til Malvik idrettslag og det avholdes en markering med blomsternedleggelse ved steinen hver 17. mai. Denne markeringen er godt besøkt og er en fin og verdig start på nasjonaldagen. Fra Hasetkammen er det en flott utsikt over en del av bygda, men den rommer også minnet om en del av prisen som måtte betales for at vi kan se utover ei fri bygd 
Idag gikk turen til minnesmerket over Jan Solberg, på Hasetkammen i Malvikmarka.
Heldigvis har ivrige sjeler lagt til rette for de som skal på tur i marka. Så flott at det er laget stier av planker underveis på de verste våtområdene. 
Razelle finner selvsagt de våteste plassene…. 
Så vidt tur til å vente på at mor har skrevet i turboka…. 
Et sted til ettertanke….. 
På nettsiden «Malvik i fokus» kan vi lese litt om Jan Solberg, han som det er reist en minnesten for her oppe.. 
Info om minnesteinen på Hasetkammen, hentet fra «Malvik i fokus» sin nettside.. :
I 1944 – den 11. september – ble Jan Solberg skutt på Hasetkammen. Den 23 år gamle motstandsmannen voktet radiostasjonen på Hasetkammen, da tyskerne klarte å lokalisere den.
Hvem var Jan Solberg, og hvorfor mistet han livet her under 2. verdenskrig?
Jan Solberg ble født den 29. desember 1920 i Vestre Aker. Etter artium begynte han på NTH. Han var en ivrig sportsmann, som for det meste utøvde hopp og stuping. Han dro til Sverige i oktober 1941, og kom seg over til England som blindpassasjer på en båt. I England kom han med i kompani Linge og ble utdannet radiooperatør. Solberg ble seinere overført til etterretningstjenesten.
Solbergs kompanjong på observasjonsposten på Hasetkammen var Johan Svedahl, født 25.juni 1925 og vokste opp i Åsen i Levanger kommune. Han var med i felttoget i Nord-Trøndelag i 1940, hvor han ble tatt til fange i Snåsa. Derfra ble han sendt til Mosjøen og satt i forvaring til juli. Han kom deretter med i organiseringen av et kontaktnett i Trondheimsområdet i 1941 og dro til Sverige samme høst.
Under en grensepassering på tur tilbake til Norge ble han tatt til fange og sendt til Trondheim og Misjonshotellet. Han ble overført til Vollan og ble satt i arbeid på Lade flyplass. Derfra klarte han å rømme og kom seg etterhvert over til Sverige igjen. Fra Sverige ble han sendt til England for etterretningsopplæring. Deretter ble han med i kompani Linge hvor han ble koblet med Solberg ettersom han ikke kunne telegrafere på grunn av ødelagte håndledd. Johan Svedahl hadde så smertelig fått merke oppholdet på Vollan. Her ble han grovt mishandlet. Ryggen ble også ødelagt, og for resten av livet kjempet han hver dag mot smertene. Solberg og Svedahl skulle opprette stasjonen DAG. Denne skulle sende etterretningsopplysninger fra området Trondheim – Værnes. Den første tiden lå de trolig et sted i Forbordåsen sør av Malvik, men flytter så over til Hasetkammen. Her hadde de en barhytte, en latrine og forsøkte å ha det så komfertabelt som råd var. Den 11.september 1944 må de ned i bygda for å hente en 20 kilo tung akkumulator. Grunnet mye arbeid med koding ble det til at Johan dro ned i bygda. Mens han var borte kom tyskerne. Det hevdes at Jan Solberg oppdaget tyskerne, grep en maskinpistol og åpnet ild slik at han kunne komme seg bort. Fluktplanen deres i et slikt tilfelle gikk ut på at de skulle kaste seg gjennom bakveggen i hytta, som bestod av papp og bar, utfor et tverrberg, og så rømme i dekning av berget. Men tyskerne åpnet ild før Solberg rakk å komme ut. Ett skudd rammet ham i brystet og ett i hodet. Han døde trolig momentant. Johan hadde lykken på sin side den ettermiddagen. Da han nærmet seg Hasetkammen hørte han en hund bjeffe, og en tysk stemme som kjeftet på hunden. Dette reddet trolig hans liv. Johan trakk seg tilbake og fra betryggende avstand så han tyske vaktposter. Nå var det bare å ta seg til nærmeste«kontrollpunkt», men Jan var ikke der. Johan fryktet hva som hadde hendt og fikk varslet andre om situasjonen. De ventet på Jan i fem dager, men innså etter hvert at Jan hadde blitt drept, siden ingen arrestasjoner hadde funnet sted. Tyskerne gravla Jan i ei myr ved siden av barhytta samme dag som han ble drept. Her ble han liggende vinteren over og ble hentet ned straks etter 17. mai 1945 og brakt til Domkirka i byen. Tirsdag den 22. mai ble kista med Jan Solberg ført fra Domkirkas kapell til jernbanestasjonen. Kisten var svøpt i det norske flagget og bar krans Studentersamfundet og en krans med nasjonale fargebånd fra kamerater i Malvik. En norsk troppeavdeling dannet æresvakt da kisten ble båret ut av kapellet av 6 av den falnes kamerater. isse var: Arne Wullum, Einar Stav, Oskar Stav, Henrik Sneisen, Jon Verkland og Martin Smevik.Solberg ble gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo og mottok post mortem : St.Olavsmedaljen med eikegren, Krigsmedaljen og King Commendation for Brave Conduct. Svedahl mottok også disse.et var en fin maidag Jan ble båret ned fra Hasetkammen. Det var frihetsrus over det hele land, men frihetsrusen var ikke gratis. Jan var en del av prisen for friheten. Det ble snakket om at det burde settes opp en minnestein over Jan på Hasetkammen, der han endte sitt unge liv. Det ble funnet en høvelig stein ikke så lang unna og den ble transportert opp på Hasetkammen og oppsatt sommeren 1947. Den ble avduket om høsten på den søndagen som lå nærmest datoen da han falt, hvilket da ble søndag 14. september. Minnesteinen ble overlatt til Malvik idrettslag og det avholdes en markering med blomsternedleggelse ved steinen hver 17. mai. Denne markeringen er godt besøkt og er en fin og verdig start på nasjonaldagen. Fra Hasetkammen er det en flott utsikt over en del av bygda, men den rommer også minnet om en del av prisen som måtte betales for at vi kan se utover ei fri bygd
En flott tur, til ettertanke!!
HVIL I FRED!
Du vil kanskje også like
