En spennende og krevende bytur…..

I dag på fridagen min, sto hundene øverst på prioriteringslisten. De skulle få en SKIKKELIG luftetur, for jeg føler at de har blitt litt sviktet i forbredelsestiden til jul og nyttår. Det var deres tur i dag! Valget sto mellom en skikkelig treningskosetur i Trondheim sentrum, og langtur i skogen. På grunn av isete og svært glatte forhold i marka, falt valget på bytur. Vi parkerte ved Nidarøhallen og vandret langs vakre Nidelva… På tide å få bort skitten fra 2013 og starte på nytt!! Masse spennende å følge med på fra en benk nede ved Nidarøhallen. Her ser de to hunder som går forbi. Dekorasjon på en ellers så kjedelig vegg. :O) Kult! Noen var i full sving i stillasen her, Kjekt med litt samarbeid.. Vi startet turen med å gå langs Nidelva, her er det så mye spennende å se og snuse på for nyskjerrige hunder.. Kan være tålmodighetstest nok å prøve å sitte rolig mens mor fotograferer, og så er det jo sååå spennende alt det som skjer rundt oss hele tiden! Utrolig tålmodige og dyktige hunder. Jeg er stolt!! Mor beveger seg lengre og lengre unna, og jentene følger med. Mor får nok ikke anledning til å stikke av usett!! Flinke jentene. Junita ser noe som er litt mer spennende enn mor, men holder fokus når kameraet er borte.. Spennende formasjoner oppe i lufta også. Gjelder å ha øynene med seg overalt. På Bakklandet var det jammen meg en gammel mann som tagget på veggen. 😉 Fysj!! Dette var sikkert kona hans ;O) Ikke at jeg synes at grafitti er bra altså, men jeg må innrømme at jeg synes at disse var kuuuuuult laga på en ellers så grå og kjedelig vegg!! Du’Razelle observerer når endene blir matet, fugler er spennende dyr synes hun..Så må vi jo bare ta oss en pause på benken og observere det som skjer rundt oss…. En kul bakgård. Vi måtte snike til oss et bilde herfra. Enda mer stilig veggkunst på vår vei, utrolig dekorativt!Her var det jammen kontraster mellom gammelt og moderne. Spennende! Så var vi en tur innom Zoo-1 på Solsiden og hilste på. Her var det en spennende, kjedelig firbent som ikke ville leke engang. Men de hadde mye spennende for nyskjerrige hunder da! Så kom vi til Verfstbrua igjen.. Her så vi kjempespennende ender. Iallefall syntes du’Razelle de var kjempespennende, rett og slett fordi de laget SÅ mye lyd!! En hel haug av Kvinender i Nidelva. Utrolig flotte å se på, men dessverre hadde jeg med feil objektiv for fuglefotografering denne gangen. Begynner å bli litt slitne nå, og det er viktig med en liten hvilepause underveis… Så fant vi nok en kul statue på veien vår….. Mor tar sjansen og beveger seg litt unna. Er vi på treningstur, så ER vi på treningstur. Har fullt fokus fra de firbente iallefall, så vi tar sjansen. Rundt oss står det mange å ser på og peker… Det BØR gå bra!! Joda, de er kjempeflinke, sitter srødige som fjell, begge to! Enda lengre unna, for andre gang…….. DU’RAZELLE, PÅ PLASS!!!!!! JAAAAAAAAAAAAAAA!! Så flink jente!!! Så kom vi inn til kjernen av sentrum.. Her er det full fart, og vi som eier denne rasen, vet at det blir noen stopp underveis for å snakke med folk vi møter, som synes de er et imponerende syn!Du’Razelle tar livet med ro… Hun legger seg rett ned, mens folk stresser forbi bare centimetrene unna henne. Herlig!! De fikk til og med komme på den røde løperen…… Men SÅ skjedde det noe svært så spennende og uventende i du’Razelles liv!!! Tenk det, en GYNGEVILLSAU i vinduet på butikken.. Først står han helt stille.. Razelle prøver å snuse på, men kræsjer snuta i vinduet og begynner å bjeffe.. Stresser litt rundt og skjønner ikke helt dette. Den vil jo ikke engang sjekke henne ut jo… Rører seg ikke engang, ikke en lyd heller…. Hun bjeffer og bjeffer!!!

Betjeninga på Husfliden står innenfor og ler. Det hele er ganske så komisk. Folk stopper opp å ser hva som skjer videre.. Betjeningen flytter litt på sauen, og starter å gynge på den.. Da blir den enda mer interessant og Razelle holder på å gå ut av sitt gode skinn. Gjør alt hun kan for å invitere til lek, men får ingen respons. Tilslutt gjesper hun skikkelig, sukker og går unna… Junita sukker enda mer, akkurat som om hun er svært oppgitt på Razelles vegne….

Det var mange som fikk seg en god latter her gitt!!!! Så var vi tilbake i Nordre igjen. Midt i gata demonstrerte vi litt. Koblet alle andre mennesker rundt oss helt ut, å lekte oss litt. Fullt fokus på begge to, bortsett fra et par sekunder her fra Razelle.. Ikke lett å fotografere og samtidig fokusere på kontakten. Men det gikk bra. De lystret tvert! Prøvde meg på det samme her også, med å slippe båndet og kalle inn en og en.. men det ble ikke foreviget. Måtte ha full oppmerksomhet, og det gikk superbra!! Utrolig stolt over disse to her altså. Mye å følge med på, overalt. Masse lyder, masse ting som skjer, Like bak er det en feiemaskin som kommer bråkende mot oss, og på den andre siden er det noen dansere som hopper og spretter! Den aller beste gata i byen og trene hund på for vår del iallefall. Så mye spennende på så liten plass!! Så plutselig dukket denne flotte katten opp fra intet.. Den bare var der… og gjett om den voktet på hundene..Den fulgte hver centimeter vi beveget oss… og så raskt vi snudde ryggen til, hoppet den mot Junita og klappet til halen hennes med et frøs som lignet en løve…. Og vokteren i du’Razelle voknet tilgangs…. Det var bare det, at katten var ikke det minste redd… så for å unngå skader på øyne, tok vi hintet og stakk av 😉 Så tok vi oss en runde på Hospitalsløkkan.. Mors forkjærlighet for dører våknet til live igjen, og prosjektet fortsatte. Jeg har i lengre tid fotografert vinduer og dører rundt omkring, og her var det mange stilfulle og kule inngangspartier.. Alle vil bli samlet i galleriet vårt, men her er iallefall et par av dem. Så, etter 5, 5 timer rundtomkring i Trondheims gater, var vi tilbake til utgangspunktet igjen. Tilbake til bilen. Det ble en opplevelsesrik tur for de firbente, med masse spennende inntrykk på veien.. Mor er faktisk sliten i labbene sine hun også! ;O) Når vi kom hjem, tok det ikke mange minuttene før Razelle var langt inne i Drømmeland. Hun sov vel og lenge, snorket skikkelig og merket ikke den ytrefiletbiten som lå foran snuta hennes i en god stund…