Hjeeeeelp! Jaget!!

I dag opplevde jeg noe gøy! Nesten litt pinlig også, men mest gøy. Jeg fikk øye på noen flotte haner i åkeren på Skatval. Så lur som jeg er, henter jeg kameraet i bilen, og går rolig mot de to hanene. De fortsetter som før, vandrer i åkeren og leter etter mat. Skikkelig flotte…. To kjempeflotte haner! Den nederste her, så veldig uskyldig ut, helt til at han plutselig snudde seg og løp rett i meg. Han nappa og bet, klorte og hoppet. Gjett om jeg fikk opp farten, prøvde så godt jeg kunne å løpe, og endte opp rundt bilen, full av latterkrampe. Bra jeg ikke måtte på do, for dette ble jammen meg litt av et syn. Jeg lo så tårene trillet, jeg mistenker at jeg hylte litt også. Nina sto på utsiden og så på, og for en gangs skyøy hadde hun ikke kameraet i umiddelbar nærhet. Hihi! Snakk om timing!

Det ble noen runder rundt bilen, og hanen kom etter i hunderedeogskitfart!!! Wow si æ bare… Jeg visste ikke engang at de kunne løpe så innmari fort! Det ble noen rødstipete legger etter bekjentskapet med hanen gitt.. Men som kjent, «En god latter forlenger livet»…etter i dag lever jeg nok mye lengre… ;O))