Påsketur, ingenting er som påsketur….

Herlige påskedager er over. Alltid godt med noen ekstra kosedager borte fra hverdagens mas og jag. Selv var vi like ved Väneren i Sverige i noen dager, og fikk et herlig vær. Det var litt kaldere enn det bruker å være der, og snøen lå litt overalt, men vi hadde noen dager som vi kunne bruke akkurat slik VI ville, og det var deilig. For ikke å snakke om luksusen vi hadde hver eneste dag, å bli servert middag! DET er vi akkurat ikke så bortskjemte med iallefall… For min del, betyr det å komme litt bort, og få muligheten til å ta en liten tur med kameraet til steder der jeg ikke ferdes til vanlig. En måte å samle opp energi og overskudd på. Det å gå en liten tur og se etter motiver gir meg uendelig mye. Jeg elsker min hobby. Her er litt fra påska vår, i bilder…Vi gikk oss en tur på Snapen, et nydelig friluftsområde like ved Väneren. Herlig sol, men kald vind. Men hva gjør vel det når vi finner slike kunstverk på isen som vi gjorde.. Litt av et syn, is og blått, så langt øyet kan se. I mens knirket og smalt det i isen under oss. Herlig! Etter solnedgang på Ekudden, dukket dette monsteret opp foran kameraet. 😉Sa du noe mor?? Razelle følger med, når hun ikke har noe annet viktig å gjøre iallefall… Det er et must å få med seg solnedgangen fra havna i sentrum. Nydelige trær legger rammen for et herlig bilde. Utrolig hva man finner når man ser godt nok etter ;O) Det er ikke gull alt som glitrer, men det er jammen ikke langt unna nei.Junita hoppet opp på en stein og speidet utover. Akkurat som om hun sier «se på meg da, ta et bilde av meg da…» Og selvsagt så må jeg frem med kameraet for å forevige dette øyeblikket ;O)Den lille frøkena vil ikke være noe anderledes, men hun har et lite problem. Hun er ikke akkurat så spretten som Junita, så når hun ikke kom seg helt opp med første forsøk, nei da ble hun stående slik.. Akkurat som om hun hadde planlagt det.. Hihi….Denne frøkenen her er bare god…. Men hun kom da seg opp til slutt, og latet bare som ingenting…. ;O) Smart lita frøken.. Jeg og Junita fant oss et lurt gjemmested vi ja. Det var ikke så varmt inne i hiet vårt, så vi kom oss ut ganske raskt. Den siste kvelden måtte foreviges. Det ble en liten luftetur etter solnedgang… Så var vi dessverre kommet til avreisedagen vår. Lille vennen, Razelle, var visst litt skeptisk.. «Tro om jeg får lov til å bli med hjem igjen»…. ?? Slik lå hun, helt til vi sa «kom da»… Et merkelig vesen det der gitt. Så var deilige påskedager over, og hverdagen står for tur igjen… Det skal bli litt godt også ;O)