Bilder og scrapping

Jeg har i alle de år vært en sånn «klipper og limer» jente. Har alltid syntes det har vært veldig gøy, og er fortsatt en ivrig «scrapper», som det nå for tiden visstnok kalles. Vel, ikke så ivrig og flink som en «ekte» scrapper.. mer en slik som klipper, limer, tar vare på altfor mye som limes inn i bøker og på album-ark.

Gudene vet hvor mange timer som er gått med, og for ikke å tenke på alle pengene det koster med en slik hobby.

Da digitalt speilreflekskamera kom i hus, og prisene på fremkalling av bilder sank drastisk, ja da ble alt så mye bedre ;O) Man trenger jo slettes ikke fremkalle alt heller, selv om det likevel blir fremkalt altfor mange bilder, sett i forhold til en «normal» familie. JA, jeg vet, vi er, eller JEG er litt vel gal når det gjelder slikt.. Bildene SKAL være minner i album, ikke som  «søppel og rot» i en skuff!

Følte du deg truffet nå??? YESS!!!! Da var målet nådd for i dag…….!!!

Sett av en regnværsdag, finn deg en fin og god plass du kan sitte i fred og ro,  start med litt sortering, før de havner i diverse album.  Vi er en venninnegjeng som på sure høstkvelder og vinterkvelder møtes til litt «bildearbeid», og du verden hvor mye koseligere det er når man sitter der flere, med samme hobbyen, skravler litt, limer inn bilder og koser oss. Det bør PRØVES! Effektiv jobbing og kos på en gang. Og så blir jo resultatet så utrolig flott og minnesrikt. <3<3

Følte du lysten komme til å ta initiativet til en slik venninnekveld, for å få gjort unna litt av «rotet» i skuffen???

Selv har jeg vel tatt litt «av» med albumene og minnene til våre barn. Klipping, liming og samling startet før fødselen, og har siden bare blitt verre og verre. De har pr dags dato 9 tykke ringpermer med album-ark fullspekket med minner og tekst fra årene som har gått.

 

I tillegg et album som jeg startet på før fødselen, og opp til 7 år et slikt standard-album «Mine første år», samt et album med bilder fra det første året. Fantastisk gøy å ha, og svært verdifulle minner.

I tillegg har vi 56 stk 200 album, og i skrivende stund 36 stk 300 album.

 

Alle album er nummerert og jeg vet ganske så nøyaktig hvor hvilke bilder befinner seg. Negativer er arkivert i egne album, og alle albummene er notert i en bok med dato og innhold.

Vel, ikke meningen å ta motet helt fra deg! Om jeg gjorde det, beklager. Dette har helt og holdent med ivrig interesse og lidenskap å gjøre.

Album og bilder før barna ble født for 13 og 15 år siden er ikke medregnet, og ligger godt bevart i to store banankasser, egentlig til min store fortvilelse.. Jeg liker ikke å gjemme bort bilder. ;O)

Tro det eller ei, jeg har bestemt meg for at nok er nok!!! Utrolig nok! Selv om min familie og mine venner IKKE har tro på meg akkurat der, så har jeg bestemt meg! Året 2010 ble det siste året med albumark, klipping og liming til barna. Det ble vanskelig, men tanken på at det faktisk tar både tid og svært mye plass, så kan man vel gi seg mens leken er god. Vel, jeg sier ikke at jeg skal SLUTTE å ta bilder.. Med dagens digitale verden, så finnes det så utrolig mange muligheter, som også tar mye mindre plass iforhold til dagens hobby…

Men før jeg gir meg helt, skal Junita få sitt eget album……… ;O)

Selvfølgelig vil vi ha noen album tilgjengelig for eventuelle interesserte, for vi må fortsatt ta og fremkalle bilder nå og da. Selvfølgelig få de behørelig plassert i respektive vanlige «flip in» fotoalbum som det ikke skal klippes og limes i.

Jeg vet HVA du tenker… «Ikke riktig velbevart hun der…»…….. Joda- men bare litt gal på enkelte områder. Bare så det er sagt, mine venninner har sluttet med å ha med seg sitt kamera når vi skal bort noen steder sammen, for jeg har jo ALLTID med mitt!!! hihi

HA EN FLOTT BILDEKVELD MED DINE VENNINNER

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vårt liv med hund og foto.